Bruker værmeldinga til beiteplanlegging

Mange bønder følger med på værmelding i forhold til planlegging av slått, men Erik bruker værmeldinga for å være i forkant i forhold til beiting. Er det meldt mye nedbør, åpner Erik opp for en rask avbeiting over arealet for å nullstille beitet før nedbøren kommer. Når nedbøren kommer lukker han døra og kyrne blir inne til været bedrer seg. Erik erfarer at denne strategien fungerer helt fint i og med at kyrne hele tida har tilgang på en god rasjon inne. Hvis tilgangen på beite blir stor tar Erik ned kraftfôrmengden.

Samme kraftfôr gjennom året

Kraftfôrvalget er Formel Premium gjennom hele året. Erik kan oppleve at fettprosenten kan gå litt ned når det er en boost i produksjon på sommeren. Grovfôrblandinga er ulike rundballer (0,9-0,95 FEm/kg ts) med litt syretilsetning for å unngå varmegang. Grovfôrblandinga inneholder også litt halm, noe som Erik regulerer mengde på i forhold til møkka.

Ettårsbeite en suksess

Suksessfaktoren ligger i at arealet etableres årlig. Dermed kan det beites helt til frosten kommer nærmere jul. Kyrne finner vann og skygge inne, men nyter å være ut i vinden. Hjorten er en plage i området, slik at «riving av gjerde» kan være et tema med 45 kyr på rømmen. Seint i oktober og utover senhøsten så er det kviger og sinkyr som forsetter å beite på arealet. De har mulighet for å søke ly inne med eventuell tilleggsfôring.

Suksess i kombinasjonen

Mikkel Werner sier at suksessen ligger i kombinasjonen av gammel og ny eng. Når veksten i den gamle enga avtar utover sommeren yter førsteårs enga bra. I og med at den skal tas opp så kan den beites helt til frosten kommer. Da tas kyrne inn for å forebygge klauv og sporeproblemer. Gjenlegget gir god avling og er god forgrøde for neste års vårhvete. Det sås 3 kg Natura surfôr beite og 18 kg vårhvete Rakel.

Forventer opptak på 6–7 fôrenheter

I beitesesongen reduseres grovfôrbehovet inne ned til det halve og dermed forventes et opptak på 40–50 MJ ute som tilsvarer 6–7 FEm. Kyrne kalver gjennom hele året og i beitesesongen tas kyr og kviger som skal kalve inn i flokken 2–3 uker før forventet kalving. Kraftfôret som brukes gjennom hele året er Natura Drøv. Hver dag brukes en halv time på å flytte gjerdet slik at flokken får tilgang på nytt beite.

I beitesesongen åpner Mikkal Werner portene slik at det blir gjennomtrekk. Vanntilgang har de inne i fjøset i tillegg til fire store drikkekar ute på de permanente beitene.

Engrapp det foretrukne beitegraset

I samdrifta har det vært aktiv beiting siden 1997. Arealet som brukes til beite er 100 dekar som ligger nært fjøset. Dette arealet er etablert med Spire Vintersterk fra FK. Og det foretrukne beitegraset er helt klart engrapp. Engrapp er en underkommunisert beiteplante som etablerer seg etter hvert som timoteien går ut. Jorda er brattlendt med stort innslag av leire. Årlig resås arealet med ugrasharv med såaggregat. Det sås ½ – 1 kg flerårig raigras. Erfaringa er at det gir et frodigere beite. Arealet får 3 tonn husdyrgjødsel på vår og deretter 15 kg N fordelt på tre overgjødslinger.

Rug/raigrasbeite

I tillegg til det permanente beitet har de et areal med rug/raigras som inngår i beiteplanen. Dette er et areal på 15 dekar. Arealet gir i de fleste år ei veldig god avling særlig i tørre år. Rugen er ingen «sjømann» og i våte år kan den relativt tunge jorda gjøre at rugen ikke slår til. Gjødselstyrke på et slikt areal er 5 tonn møkk i åker på våren og 5 kg N i begynnelsen av august.

Nyinvestering med våtsåing

Tetlia Samdrift har daglige møter og her drøftes potensialet for små og store forbedringer. Nytt i år er såagreat på slangesprederen. Det å kunne reså samtidig med møkkspreding vil øke kapasiteten i ei travel tid. I og med at arealet beites mener Johannes at det ikke skal være vanskelig å få til jordkontakt. Tidspunkt for å slippe kua på beite er rundt 10. mai. Med godt stell med tett oppfølging av plantedekke, pussing og gjødsling er deltakerne i Tetlia sikker på at de rett og slett høster mer fôr per da på beite enn til slått.

Gangveier brøytes om vinteren

Ja, leseren leste riktig. Gangvegene ut til beitene brøytes om vinteren. Dermed er det mulig å gruse opp veiene når det er mulig å kjøre utpå. Hvert år kjøres det på 10 kubikk grus på 150- 200 meter gangveg. Videre er vedlikeholdskalking et godt grep for å få god avling på beitearealene.

Trøblete vekstsesong ga utfordringer

Ikke alt går helt på skinner. Sist sommer ble det rett og slett ingen drektigheter ved innlegging av embryo. Ureaverdien fløy opp og ned og varierte mellom 2,5-5,8. Endring i kraftfôrvalg sammen med en trøblete vekstsesong ga utfordringer. Det som ble testet var at en del av Formel Premium ble byttet med Formel Solid, mens betfôr ble videreført i grovfôrblandinga. I tillegg ble kraftfôrnivået økt fordi restkvota var stor.

Beiting med melkeku er et satsingsområde

Jon Arne sier at her jobber de med å bli enda bedre. Sist sommer var en skikkelig opptur. De har tilpasset beitinga til de naturgitte forutsetningene og tar kyrne ut på beite når det er fjære og mulig å komme til beitearealene på andre sida av elvemunningen. De passer da på at kyrne har gått gjennom roboten og er melket. Etter 4–5 timer hentes kyrne på beite før floa stiger slik at ikke er mulig å komme over. Til den jobben er hestene gode hjelpere. Det å ta et par rideturer i løpet av dagen for å flytte kuflokken er trivelig arbeid og er som tatt ut av en westernfilm. Beiteområdet på andre sida av elva var i 2023 en kombinasjon av eng, innmarksbeite og grønnfôr med raigras, havre, erter og vikker. Det totale arealet er ca. 50 dekar.

Godt for klauvhelsa

Det at kyrne kan gå lang elvebredden på fin sand/leire er godt for klauvhelsa. Mosjon og frisk luft er godt for kua og for bonden i tillegg til at det er matproduksjon på norske ressurser. Noen ganger kalver kyr ute i beiteområdene med god plass rundt seg. Det er det naturlige, og Jon Arne sier at kalvene gjerne får være sammen med mor noen dager. Erfaringer fra bruk av ammetanter er at kalvene oppnår en utrolig god tilvekst som det er vanskelig å matche som røkter. Men det er melkeproduksjon de må prioritere og dermed må de begrense perioden de får være sammen med mor.

Rug og raigras blir en del av menyen i år

Kollegaer nordpå snakker varmt om rug/raigras, og i år vil Jon Arne teste ut på egen gård. Jordsmonnet er alt fra myr til leire og flyvesand. Perioden for beiting er helt fra 10. juni til midten av september og Jon Arne tror at han vil få god produksjon på et slik areal. Han planlegger 15–20 dekar. Rikelig med husdyrgjødsel sammen med påfyll av N utover vekstsesongen skal gi bra produksjon av gras med høy smakelighet.

Rydde besetningen for slaktekyr

I forkant av beitesesongen skal kyr som tar opp plass i roboten tas ut for å øke kapasiteten. Det er satt opp ei slakteliste. I fjor fikk de gå med for å fylle kvote selv om de melket lite. Det er helt feilslått mener Jon Arne. De produserer ikke, og de tar bare opp plass slik at de andre produserer mindre. Bedre kapasitet gir bedre produksjon. Ikke la deg lure …